Som kjent må du erkjenne at du har et problem før du kan begynne å løse det. I Bodø sentrum vandrer byens innbyggere igjennom gater hvor stadig fler vinduer blir tapesert med gråpapir, gate etter gate stiller i månedsvis ut kommunens nye avløpssystemer og samtidig blir byens ulykksalige innbyggere en stadig større andel av bybildet.
På rundgang og med ujevne mellomrom dukker sentrums aktører opp i mediene, de har funnet kuren og kuren den heter positivitet. Blandt gråpapir og avløpsrør står dem smilende og fornekter problemene mens dem visjonerer om den lyse fremtiden. Som "Komiske Ali" står Johan Jørgen Koch og understreker at omsetningen er tidenes beste, samtidig som de få som har lagt julehandelen til sentrum ikke opplever å stå i kø i hele Desember. Det Komiske Koch glemmer å ta med i historien er at Vinmonopolet nylig har flyttet inn i senteret, og tar med seg sin enorme omsetning og får tallene til hele senteret til å se gode ut.
Fellesnevneren for alle som er positive rundt sentrum er at de har penger å tjene på å være det. Men det er ingen god strategi å tro at forbrukerne er dumme, og ikke legger merke til den nedadgående spiralen sentrum er i. Faktisk så er det fler og fler i fra midtbyen som legger handleturen sin til City Nord på tross av at det er en kjøretur unna.
For en av nøkkelordene i sentrum er kjøretur. Selv om bruken av kollektivtrafikk øker noe, så kommer den store mengen kjørende til butikkene, og når dem ankommer dem sentrum finner dem stengte gater, snudde enveiskjøringer og parkeringskaos som ikke lar dem komme seg ut av bilen før de kunne vært ferdig med handleturen på Stormyra. Det hjelper ikke at parkeringen er svindyr, så om du skal handle en liten ting, så risikerer du at den er tredobbelt så dyr som konkurrenten på Stormyra. Og la meg minne om at det ikke er gratis parkering på City Nord, den er betalt av leietakerne i felleskap.
Griske og grådige gårdeiere hjelper ikke på. Byens gårdeiere velter seg for det meste i penger mens de sitter å ser på leietakere med stadig dårligere premisser som går konkurs på deres utsendte regning. Mange av butikkene i sentrum som har gitt opp de siste årene har pekt på nettopp leiepriser som en av hovedgrunnene til at de måtte stenge dørene. Gåreierne flest tror visst på seg selv når de spår en lykkelig fremtid for sentrum, og fortsetter med leiepriser fra glansdagene.
Rundt glasshuset har det lenge vært stor gjennomtrekk av leietakere, mens nå begynner problemene også å flytte inn i glasshuset. Ikke bare er det gjennomtrekk, Gullfunn og Thune skal begge stenge dørene nå, uten at det ryktes om nye konsepter som er på tur inn.
Noen har innsett at tiden for nerbyen som et handelsentrum er over, og tenker at snå nisjebutikker, restauranter og kulturopplevelser skal fylle sentrum. Ingen dårlig ide i utgangspunktet, men et levende sentrum blir ikke til av døende mennesker. Eiendomsmarkedet har lenge lagt til rette for at alle tomtene i sentrum skal fylles av mennesker som er i sin beste pensjonsalder. Den nyeste ideen er Living+ som gjør at dem i enda mindre grad trenger å ta av seg tøflene.
Gårdeiere, butikkene og kommunen må orientere og problemløse i felleskap. Det første skrittet for å redde sentrum er å legge til rette for biltrafikken i form av parkering. Men så lenge dagens posisjon inneholder MDG vil risikoen være stor for krigen mot bilen kjempes på butikkenes regning. Partiet fremstår som lite interesserte i fornuftige kompromisser, som for eksempel å etablere et sentrumsnært og romslig parkeringsalternativ med god og enkel adkomst, som ville fått mesteparten av trafikken bort fra smågatene. Men også forretningene og gårdeierne må være med å bidra, kanskje i form av kompensasjon for 2 timers gratis parkering - noe som vil være en god investering.
De som tror at Bodø vil finne tilbake til glansdagene vil trolig møte tunge tider. Om sentrum i stede kan akseptere sin posisjon som "gamlebyen" og inrette seg deretter finns det uante muligheter. Spesielt gårdeierne må innse dette og akseptere mange små leietakere til en langt lavere pris. Men da vil de også få avkastning i form av lokaler som har leietakere året rundt, i stede for lokaler som står månedsvis tomme hvert fjerde år. Og samtidig vil det gjøre sentrum til en mer attraktiv plass for leietakerne oppover i etagene.
Klarer kommunen samtidig å styre boligpolitikken i en retning hvor også studenter har mulighet til å bo sentrumsnært, da kan jo plutselig sentrum begynne å få puls igjen.
Det eneste som definitivt ikke redder sentrum, er colgatesmilet til Koch.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar