Naivt å tro at Soldiers of Odin forsvinner inn i stillheten

I den siste tiden har innvandringsspørsmålet fått en ny agenda, for mens mange tidligere hadde dette på avstand igjennom nyheter og på TV-skjermen, så har nå langt flere fått kjenne innvandringen på kroppen. Det har ført til at langt flere har fått sterkere meningen om temaet, og folket har blitt delt i to. Mange har fått kjenne på medmennsket i seg selv og tatt del i hverdagen til de nyankommne, mens mange andre har hatt negative møter med den samme gruppen og dermed utviklet en skepsis.

For at et samfunn skal fungere så smertefritt som mulig er det viktig å ha respekt for andre menneskers meninger. Derfor må vi også faktisk ha respekt for menneskene som er med i Soldiers of Odin. Vi kan være så uenige vi bare vil, men den dagen det ikke lengre er ok at andre har andre meninger, så har samfunnet fått en veldig skummel utvikling. Kommentarfeltene er skremmende fra begge leirer. Ikke er det greit å komme med dødstrusler eller grov hets mot innvandrere, og ikke er det greit å komme med dødstrusler og hets mot Odins Soldater. 

Erna Solberg sa for en tid siden at problematiske ytringer skulle møtes med motstand. Det er en nobel tanke tanke i seg selv, men det er naivt å tro at problemet forsvinner dersom det sakte glir ut av rampelyset. For mens det forsvinner ut av lyset, så sklir det inn i mørke kroker hvor det får spire i fred. Og når den slags får spire i fred, da kan det bli farlig. 

Vi har sett det i intervjuene og sakene som har vært i media, miljøet er dominert av personer som er så langt i fra å kunne jobbe som medierådgiver som det er mulig å komme. Og når man har oppriktige meninger som ikke blir hørt, er det kort vei til frustrasjonen. Og i frustrasjonen kommer de ekstreme ytringene, desverre. 

Innvandringskritiske partier øker i alle de nordiske landene. Det kan være skummelt å ignorere det faktum, samtidig som dem henges ut som idioter. For nårtid sist var det en god ide å stigmatisere en gruppe mennesker? Og det en gruppe mennesker som vokser fort. 

Hvordan kan vi forvente at dem skal forstå andre menneskegrupper, dersom vi ikke kan forstå dem? En dialog hadde vært å foretrekke, fremfor å legge lokk på det som såvidt har begynt å koke. 

1% klubb eller 2% politi

Denne uken kom det frem at formannskapet på Fauske har gitt Turnout MC godkjenning til å kjøpe ut ekstra tomt ved deres eksisterende klubbhus på Finneid. En sak som neppe ville hatt noen stor nyhetsverdi hadde det ikke for fordi lensmann Robin Johnsen sitter oppgitt og hoderystende tilbake, og ikke kan forstå hvordan Fauske kommune kan tilrettelegge for kriminelle miljøer.

Lensmannen har dermed satt seg selv over rettssytemet, statsadvokaten og den demokratiske prosessen dette landet har, kun basert på sin egen synsing. I Norge velger vi hvem som skal sitte på stortinget og dermed endre eller vedta lover. Så skal Robin Johnsen tolke disse lovene, finne bevis og pågripe. Så skal det norske rettsystemet gå sin gang. Og blir du da dømt, da er du en kriminell - helt til du har sonet din straff. Da har vi også et prinsipp at du har betalt din gjeld til samfunnet. Er du ansett som så kriminell at du ikke kan rehabiliteres og igjen delta i samfunnet, så ender du altså på forvaring.

Derfor er det litt merkelig når en lensmann skal tilsidesette hele dette systemet på grunnlag av sin egen oppfatning av situasjonen, til tross for at høyesterett nylig har prøvd nettopp en sak mot Turnout MC, uten å konkludere med at dette var en kriminell organisasjon. Avgjørelsen om å godkjenne dette salget ble attpåtil vedtatt av de folkevalgte som styrer Fauske kommune.

De enkle fakta er at Turnout MC er like lovlydige som Fauske/Sprint, i all den tid dem og deres medlemmer ikke bedriver kriminalitet. Likhet for loven er et annet viktig prinsipp her i Norge. Hvordan ville vi som privatpersoner oppfatte det dersom noe lignende skjedde med oss? Vi ønsker å bygge oss et hus, men fordi den ene i paret ble tatt med hasj for 10 år siden, så er halvparten av familien tidligere straffedømt, og dermed ble tomtesalget nektet. Og ikke fordi det sto i loven, men fordi lensmannen hadde en magefølelse.

Habiliteten ved avgjørelsen har også blitt satt i søkerlyset. Bør ikke da spørsmålet i like stor grad være; hvordan kan Fauske kommune styres av noen som er inngift i det som anses som en kriminell organisasjon?

At noen av MC miljøene der ute er tungt kriminelt belastet er bevist ved flere anledninger, men de har fremdeles de samme rettighetene som alle oss andre; uskyldige til det motsatte er bevist.

Derfor er det merkelig at ordfører Ida Pinnerød og statsminister Erna Solberg kan uttale seg at de ønsker å bekjempe alle 1% motorsykkelklubber, samtidig som det enda ikke eksiterer en lovtekst som definerer hva en slik klubb er. Det virkemidlet politiet da sitter igjen med er noe som ligner mistenkelig på trakkasering i all den tid prinsippet uskyldig til det motsatte er bevist gjelder.

I Norge finns det lover som forbyr pinneraketter, forbyr lakrispiper og starter rettsaker mot 90-åringer som tar opp garnet uten redningsvest i båten. Men det finns ingen lover som forbyr 1% klubber.

Er det ikke på tide at Høyre og Frp - som har ønsker å slå hardt ned på lovbrudd - får laget et sett med lover for dette, slik at politi og lensmenner rundt omkring i Norge får verktøyene de trenger for å bekjempe disse 1% klubbene. Slik at de kan få bekjempe og forebygge med loven i hånden, og gjøre Norge til et sikrere land å bo i.

Og kanskje like viktig - gi privatlivet tilbake til mennesker som kjører motorsykkel sammen med andre mennesker, uten å bryte loven.

Bodø Sentrum - Fake it til you make it

Som kjent må du erkjenne at du har et problem før du kan begynne å løse det. I Bodø sentrum vandrer byens innbyggere igjennom gater hvor stadig fler vinduer blir tapesert med gråpapir, gate etter gate stiller i månedsvis ut kommunens nye avløpssystemer og samtidig blir byens ulykksalige innbyggere en stadig større andel av bybildet.

På rundgang og med ujevne mellomrom dukker sentrums aktører opp i mediene, de har funnet kuren og kuren den heter positivitet. Blandt gråpapir og avløpsrør står dem smilende og fornekter problemene mens dem visjonerer om den lyse fremtiden. Som "Komiske Ali" står Johan Jørgen Koch og understreker at omsetningen er tidenes beste, samtidig som de få som har lagt julehandelen til sentrum ikke opplever å stå i kø i hele Desember. Det Komiske Koch glemmer å ta med i historien er at Vinmonopolet nylig har flyttet inn i senteret, og tar med seg sin enorme omsetning og får tallene til hele senteret til å se gode ut.

Fellesnevneren for alle som er positive rundt sentrum er at de har penger å tjene på å være det. Men det er ingen god strategi å tro at forbrukerne er dumme, og ikke legger merke til den nedadgående spiralen sentrum er i. Faktisk så er det fler og fler i fra midtbyen som legger handleturen sin til City Nord på tross av at det er en kjøretur unna.

For en av nøkkelordene i sentrum er kjøretur. Selv om bruken av kollektivtrafikk øker noe, så kommer den store mengen kjørende til butikkene, og når dem ankommer dem sentrum finner dem stengte gater, snudde enveiskjøringer og parkeringskaos som ikke lar dem komme seg ut av bilen før de kunne vært ferdig med handleturen på Stormyra. Det hjelper ikke at parkeringen er svindyr, så om du skal handle en liten ting, så risikerer du at den er tredobbelt så dyr som konkurrenten på Stormyra. Og la meg minne om at det ikke er gratis parkering på City Nord, den er betalt av leietakerne i felleskap.

Griske og grådige gårdeiere hjelper ikke på. Byens gårdeiere velter seg for det meste i penger mens de sitter å ser på leietakere med stadig dårligere premisser som går konkurs på deres utsendte regning. Mange av butikkene i sentrum som har gitt opp de siste årene har pekt på nettopp leiepriser som en av hovedgrunnene til at de måtte stenge dørene. Gåreierne flest tror visst på seg selv når de spår en lykkelig fremtid for sentrum, og fortsetter med leiepriser fra glansdagene.

Rundt glasshuset har det lenge vært stor gjennomtrekk av leietakere, mens nå begynner problemene også å flytte inn i glasshuset. Ikke bare er det gjennomtrekk, Gullfunn og Thune skal begge stenge dørene nå, uten at det ryktes om nye konsepter som er på tur inn.

Noen har innsett at tiden for nerbyen som et handelsentrum er over, og tenker at snå nisjebutikker, restauranter og kulturopplevelser skal fylle sentrum. Ingen dårlig ide i utgangspunktet, men et levende sentrum blir ikke til av døende mennesker. Eiendomsmarkedet har lenge lagt til rette for at alle tomtene i sentrum skal fylles av mennesker som er i sin beste pensjonsalder. Den nyeste ideen er Living+ som gjør at dem i enda mindre grad trenger å ta av seg tøflene.

Gårdeiere, butikkene og kommunen må orientere og problemløse i felleskap. Det første skrittet for å redde sentrum er å legge til rette for biltrafikken i form av parkering. Men så lenge dagens posisjon inneholder MDG vil risikoen være stor for krigen mot bilen kjempes på butikkenes regning. Partiet fremstår som lite interesserte i fornuftige kompromisser, som for eksempel å etablere et sentrumsnært og romslig parkeringsalternativ med god og enkel adkomst, som ville fått mesteparten av trafikken bort fra smågatene. Men også forretningene og gårdeierne må være med å bidra, kanskje i form av kompensasjon for 2 timers gratis parkering - noe som vil være en god investering.

De som tror at Bodø vil finne tilbake til glansdagene vil trolig møte tunge tider. Om sentrum i stede kan akseptere sin posisjon som "gamlebyen" og inrette seg deretter finns det uante muligheter. Spesielt gårdeierne må innse dette og akseptere mange små leietakere til en langt lavere pris. Men da vil de også få avkastning i form av lokaler som har leietakere året rundt, i stede for lokaler som står månedsvis tomme hvert fjerde år. Og samtidig vil det gjøre sentrum til en mer attraktiv plass for leietakerne oppover i etagene.

Klarer kommunen samtidig å styre boligpolitikken i en retning hvor også studenter har mulighet til å bo sentrumsnært, da kan jo plutselig sentrum begynne å få puls igjen.

Det eneste som definitivt ikke redder sentrum, er colgatesmilet til Koch.