Naivt å tro at Soldiers of Odin forsvinner inn i stillheten

I den siste tiden har innvandringsspørsmålet fått en ny agenda, for mens mange tidligere hadde dette på avstand igjennom nyheter og på TV-skjermen, så har nå langt flere fått kjenne innvandringen på kroppen. Det har ført til at langt flere har fått sterkere meningen om temaet, og folket har blitt delt i to. Mange har fått kjenne på medmennsket i seg selv og tatt del i hverdagen til de nyankommne, mens mange andre har hatt negative møter med den samme gruppen og dermed utviklet en skepsis.

For at et samfunn skal fungere så smertefritt som mulig er det viktig å ha respekt for andre menneskers meninger. Derfor må vi også faktisk ha respekt for menneskene som er med i Soldiers of Odin. Vi kan være så uenige vi bare vil, men den dagen det ikke lengre er ok at andre har andre meninger, så har samfunnet fått en veldig skummel utvikling. Kommentarfeltene er skremmende fra begge leirer. Ikke er det greit å komme med dødstrusler eller grov hets mot innvandrere, og ikke er det greit å komme med dødstrusler og hets mot Odins Soldater. 

Erna Solberg sa for en tid siden at problematiske ytringer skulle møtes med motstand. Det er en nobel tanke tanke i seg selv, men det er naivt å tro at problemet forsvinner dersom det sakte glir ut av rampelyset. For mens det forsvinner ut av lyset, så sklir det inn i mørke kroker hvor det får spire i fred. Og når den slags får spire i fred, da kan det bli farlig. 

Vi har sett det i intervjuene og sakene som har vært i media, miljøet er dominert av personer som er så langt i fra å kunne jobbe som medierådgiver som det er mulig å komme. Og når man har oppriktige meninger som ikke blir hørt, er det kort vei til frustrasjonen. Og i frustrasjonen kommer de ekstreme ytringene, desverre. 

Innvandringskritiske partier øker i alle de nordiske landene. Det kan være skummelt å ignorere det faktum, samtidig som dem henges ut som idioter. For nårtid sist var det en god ide å stigmatisere en gruppe mennesker? Og det en gruppe mennesker som vokser fort. 

Hvordan kan vi forvente at dem skal forstå andre menneskegrupper, dersom vi ikke kan forstå dem? En dialog hadde vært å foretrekke, fremfor å legge lokk på det som såvidt har begynt å koke.